Hvis du har lyst til å komme igang som grønnsaksdyrker er poteter supert å begynne med! Fordi det er lett, og fordi du får masse igjen for innsatsen. Nå skal jeg forklare deg hvordan du kan gjøre det:-)
Mange ulike måter å dyrke poteter
Det finnes mange ulike måter å dyrke poteter på. Du kan dyrke på friland, i krukker, i bed, og i opphøyde bed. Og sikkert enda mer. Jeg har ikke prøvd alle, men jeg tror likevel jeg kan gi noen råd. Her skal jeg fortelle om hvordan du kan dyrke dem i pallekarm. Men først, hvilken type potet vil du dyrke?
Mange forskjellige typer
Det finnes et utall med potetsorter, men i hovedsak skiller vi mellom tidligpotet og lagringspotetet, kokefaste og melne.
De tidlige potetene er de du kan nyte allerede til sommerens grillmiddager. De sene er de som høstes på høsten, og som kan lagres gjennom hele vinteren. Jeg dyrker begge typene. For en nybegynner kan det kanskje være nok å satse på en eller to tidlige sorter.
Av tidlige typer har jeg prøvd Juno og Berber, men det finnes mange fler.
Settepoteter
Når du har bestemt deg for å dyrke poteter, er det viktig at du kjøper sertifiserte settepoteter. Ikke sett poteter fra Rema1000 i jorda. Det kan føre til at du er med på å spre smitte som kan sette bønders avlinger i fare.
Sertifiserte poteter selges på nett, Felleskjøpet og på ulike hagesentre.
Året etter den første potethøsten, kan du sette egne poteter som du har lagret kaldt, men frostfritt under vinteren. Det blir nesten alltid noen poteter som ikke egner seg å spise, hvis de har ligget for grunt, fått lys på seg og blitt grønne – da kan du fint bruke disse som settepoteter.
Når du kjøper settepoteter må du være bevisst på hvilken type du kjøper. Om det er tidlige eller sene sorter, om de er kokefaste eller melne. Hva liker du best?
HORDAN GJØR DU?
Forkultivering
Rundt fire uker før du skal sette potetene i jorda bør de legges lyst slik at de får groer. Groer er små skudd som stikker ut av poteten. Det bør ikke være for varmt, mellom 10 og 12 grader er fint. Hvis det blir for varmt blir groene lange og tynne og brekker lett, og det vil vi ikke. Hvis de vokser sakte blir de tykke, grønne og sterke. Det vil vi ha.
En metode er å legge potetene i en eggekartong i en vinduskarm, eller et lyst sted. Dusj potetene lett hvis de virker tørre.
En annen metode er å legge dem i en boks oppå et tynt lag med jord. Der får de ikke bare groer, men også røtter – noe som fører til enda tidligere modne poteter. Pass på å holde jorda jevnt fuktig.
Etter tre til fire uker, og når nattetemperaturen er mellom 5-7 grader, er potetene klare for å blitt satt i jorda. Dette blir en gang mellom 1. og 17. mai. Jorda i opphøyde bed som pallekarmer, blir tidligere varm enn den på bakken. Dermed kan man kanskje sette potetene enda tidligere.
Dyrke poteter i pallekarm
En pallekarm er egentlig en karm som settes på paller, som forskjellige varer skal fraktes rundt omkring i. I de senere år har disse blitt veldig populære å dyrke i, og etter hvert har ulike hagesentre begynt å produsere dem kun for dyrking. Fortsatt kan du være heldig å få tak i billige brukte karmer på Felleskjøpet og liknende steder.
Hvis du ikke allerede har pallekarmer klare til potetene, kan du bruke ventingen på å gjøre de klare. Noe som er veldig enkelt.
Du begynner med å finne riktig plass. Et sted med mye sol er bra.
Hvis dette er på plenen din, kan du begynne med å dekke flekken der pallekarmen skal stå med avis eller papp. Pass på at de stikker mellom 5-10 cm på utsiden av pallekarmen. Du kan gjerne dyppe avisene i vann før du legger dem ned. Da ligger de bedre.
Grunnen til dette punktet, er at avisene eller pappen hindrer gresset/ugresset i å gro opp gjennom jorden du senere fyller på. I tillegg vil de etter hvert råtne og bli til jord, slik at mark og mikroorganismer i jorda kommer opp i pallekarmen for å utføre sin magi:-)
Når dette er gjort setter du to pallekarmer opp hverandre. I bunnen av karmene kan du godt fylle på med litt organisk avfall fra hagen din. Det kan være gammelt løv, avklipte plantedeler fra stauder og annet – denne massen vil meitemarken forvandle til næringsrik jord for planterøttene.
Tråkk det godt ned, og fyll så på med jord. To deler plantejord og en del kukompost vil nok være en god blanding. Poteter trenger dyp jord for å gi god avling, så fyll opp til ca. halve øverste kasse.
Husk at når denne jobben er gjort, er kassen mer eller mindre klar for dyrking neste sesong, og du kan komme fort i gang med å så og plante. Det kan være du må fylle på litt jord, alt etter hvor mye organisk avfall du fylt på underst. Dette vil synke sammen og til slutt bli jord, og da må det fylles litt på på toppen. Avhengig av hva du vil dyrke i kassen neste sesong. Ikke alle planter krever så veldig dyp jord.
Klar for å sette poteter
Ja, da er du klar for potetsetting. Dette kan gjøres på mange måter, poteter blir det uansett.
En måte er å lage rader, der du graver rundt 8 cm dype renner. Legg potetene med groene opp med ca 20 cm avstand. Dekk dem med jord. Du kan også droppe rader, og bare sette potetene der det passer med passe avstand. Da kan du bare lage hull og putte poteten ned før du fyller på med jord.
Tjue cm mellom potetene er tettere enn mange anbefaler, men med god jorddybde er min erfaring at det blir masse poteter på denne måten.
Når alle potetene er satt, kan du vanne. Etter hvert når groene titter opp av jorda, er det viktig å holde potetplantene jevnt fuktige. Det gjør ikke noe om overflaten er tørr, men stikker du fingeren ca. tre til fire cm ned i jorda, og det er tørt der også, må du vanne. Det er bedre å vanne mye og sjelden enn lite og ofte.
Hypping
Når potetriset har blitt rundt 10 cm høyt, er det vanligvis på tide å hyppe. Det betyr at man drar jord opp langs riset, slik at bare bladene synes. Når man gjør dette, får potetene mer plass å gro på, og det er mindre sjanse for grønne poteter. Poteter blir grønne hvis de blir utsatt for lys – og kan da ikke spises.
I en pallekarm kan du gjøre det på en annen måte, nemlig ved å tilsette mer jord i selve karmen, og fordele denne rundt plantene.
Gressklipp som gjødsel, fuktighetsskaper og ugressbekjemper
Etter “hyppingen” kan du fortsette med å legge gressklipp mellom poteteplantene. Når du har klippet plenen din, hvis du har en slik, samler du gressklippet og fordeler dette rundt plantene.
I gressklippet er det masse næringsstoffer, som plantene elsker. I tillegg holder et lag med gress på fuktigheten, og hindrer ugress i å gro.
Høsting
Når du kan begynne å høste kommer an på flere forhold. Hvilken type poteter du dyrker, hvordan temperaturen ute har vært og hvor lenge og godt du har forkultivert settepotetene. En pekepinn er når potetene blomstrer. Da har de begynt å lage knoller. Hvis du er utålmodig, og har lyst på sommerens første poteter, kan du stikke hånden ned i jorda og kjenne etter om det er noen knoller med akseptabel størrelse. Er det det, kan du forsiktig løsne de utvalgte potetene. Hvis du venter en stund lenger, mens blomstringen pågår, blir potetene gradvis større. Du trenger altså ikke dra opp et helt ris for å høste poteter. Ta de du vil ha, og la resten fortsette å vokse.
MED ØNSKE OM EN GOD POTETSOMMER!
Så bra! Lykke til!
Supert innlegg, lest det flere ganger i prosessen. Eneste forskjellen er at jeg har organisk avfall fra i år i kassen så mulig det blir litt feil for potetene men noen blir det sikkert uansett ?
Så flott at det var til hjelp 🙂 Min erfaring er at poteter vokser godt nesten uansett. Tidligere, da jeg drev med mer tradisjonell kompostering, vokste det poteter opp fra komposthaugen fordi det hadde kommet med en potet når jeg har kastet avfallet der. Og de klarte seg godt, selv om komposteringsprosessen ikke var ferdig.