En ode til støpejernet
I det siste har jeg tenkt på stekepanner. Og hvor kort holdbarhet mange av dem har. Jeg har ikke tall på hvor mange teflonpanner jeg har levert til Jernias panteordning. Når belegget har fått riper og hull. Ubrukelige. Utklasserte. Ureparerbare. Etter alt annet enn en lang og tro tjeneste. Faktisk tvert i mot. Særdeles kort tjeneste, og ofte til tross for god behandling.
Etter å ha kjøpt meg et par jernpanner, har jeg kjent på hvor godt det er å ha solid verktøy på kjøkkenet. Ikke en puslete og sensitiv tingest, som i betydlig grad bidrar til bruk-og-kast-samfunnet vårt. Nei, jernpannen holder hva den lover, og er klar til innsats hver dag – faktisk gjennom et helt liv. Blir den litt rusten, er det ikke over og ut av den grunn. Da kan den skrubbes, oljes og tørkes. Bare du holder deg til varmt vann uten såpe, og gir den noen dråper matolje, er den på topp og klar for nye arbeidsøkter.
Fra og med nå blir det ikke kjøpt flere teflonpanner eller gryter av denne kvinnen!
Helt enig! Vi har også noen arvede jerngryter som har lang og tro tjeneste bak seg. Og som kommer til å holde i flere generasjoner fremover 🙂