Da jeg som tjueåring bygget hønsehus og hønsegård sammen med mine venner og naboer på Natland studentby i Bergen, fikk jeg en gave av min dyreinteresserte farfar. Gaven var en bok som het ” Hønsehold i hagen”. I denne boken fant jeg mye av den kunnskap om høner som jeg bygger mitt hønsehold på i dag.
Hønsegården
En lærdom som jeg i særlig grad har tatt med meg er hvordan hønsegården kan bli et trivelig og morsomt sted for hønene.
Når man anlegger en hønsegård er det ofte på en plass med gress eller andre vekster. Etter at hønene slippes løs på dette området går det ikke lang tid før den til å begynne med grønne og trivelige hønsegården, blir omvandlet til en illeluktende, gjørmete og hullete sølegård. I tillegg til at en slik hønsegård både lukter vondt og er utrivelig å se på, har hønene det kjedelig og trist. Det er ikke lenger noe å undersøke og sparke i. Er det i tillegg vinter og trussel om hønseinfluensa – og dermed ikke lov å gå utenfor hønsegården, kan selv ei lita høne bli mismodig og få en sleng av vinterblues.
Løsningen er halm!
I boka fra farfar sto det at løsningen på problemet med triste hønsegårder var HALM.
Ved å dekke hønsegården med 10-15 cm. med halm har hønene alltid noe å finne på. Og selv om halmen etter hvert synker sammen, fortsetter hønene med å vende massen både to og tre ganger før de går lei. Ofte følger det noen korn med halmen, som spirer nede i det fuktige og lune miljøet. Enda noe som gjør hverdagen til en fest hvis du er ei høne:-) I tillegg kan man kaste ut litt godteri av typen mais eller andre korn over halmen, som hønene kan bruke tiden til å lete etter.
Når halmen har vært gjenstand for denne aktiviteten og nesten har blitt til jord, en prosess som er helt luktfri, er det bare å fylle på med ny halm.
Halm, hønsemøkk og regn blir sammen med flittige høner til super kompost som jeg graver ut av hønsegården ca. en gang i året. Det er gull for både kjøkkenhage og staudebed:-)
Halm – ikke alltid lett å få tak i.
På Sørlandet produseres det ikke så mye korn, dermed er det heller ikke så mye halm å få tak i. Vår løsning er å snakke med en bonde som strør med halm til dyrene sine. Han bestiller halm på store lass fra Østlandet, og deler heldigvis gjerne litt med oss:-)
