Om oss på bruket og om driften på gården.

Jeg som skriver om livet på dette småbruket heter Sirianne Maeder. Av yrke er jeg lærer og har i mange år arbeidet både i ungdomsskole, videregående skole og i voksenopplæringen. I dag jobber jeg fullt her på gården vår.

Selv om jeg nesten alltid har bodd i by, har jeg hatt behov for å bruke jorda til å dyrke og ha dyr. Til og med på studentbyen i Bergen på nittitallet hadde jeg høner og haner bak et av rekkehusene på området.

Forandring i livet

I 2013 skjedde det noe som forandret livet mitt. Jeg traff nemlig han som er mannen min i dag, Eivind.

Intetanende kom jeg på besøk til  min kusine og hennes mann for å hjelpe dem med sauesanking på deres nykjøpte gård. Lite visste jeg at deres nærmeste nabo var både snill, kjekk – OG singel! Gård hadde han også. Et vakkert gammelt sjøbruk i havgapet utenfor Mandal.

Etter det har det gått slag i slag. I 2015 sa jeg opp jobben i Sarpsborg, solgte huset og pakket bilen full med bier, hunder og katt for så å sette kursen mot Sørlandet.

 Eivind og jeg flyttet  sammen, bygget ny låve, giftet oss, restaurerte gårdshuset, skaffet geiter, flere bier, flere sauer og flere høner.  I tillegg til de rundt 20 villsausøyene Eivind hadde fra før.  Og mye mye mer.

Kjærlighet for jorda.

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en intens kjærlighet for JORDA. 

Helt hvorfor jeg har kjent på denne følelsen av at jorda er så grunnleggende, så viktig, vet jeg ikke helt. Men jeg vokste opp med besteforeldre som på sine eldre dager kjøpte seg et småbruk utenfor Sarpsborg. Og der var jeg i alle ferier i oppveksten.

Sammen med søsken, kusiner og fettere levde vi frie og gode barneliv i ekte  Ronja Røverdatterstil. Vi bygget hytter og spikket seljefløyter, brant bål og plukket bær og sopp. Og red! Ja, for farfar og pappa var lidenskapelig opptatt av hester. Farfar hadde også bier, og etter hvert kom det sauer på gården.

At Eivind og jeg traff hverandre var rett og slett et lykketreff. Endelig kunne jeg leve ut drømmen om å leve mer på lag med naturen. Og Eivind fant ei som ikke ville noe mer enn å leve sammen med han langt utenfor allfarvei.

Eivind er oppvokst på denne gården, og overtok da hans foreldre ble for gamle for å holde den. 

I Eivinds barndom var det mest havet som ble nyttet på dette sjøbruket. Jordbruksdelen fikk lite oppmerksomhet, og beiter og jorder var grodd igjen da han overtok. Før min tid fikk han orden på dette. Han hogget og hogget trær, busker og kratt. Og skaffet seg sauer. Gammelnorsk sau, også kjent som villsau når de går på full utegang.

De hjalp ham med å åpne opp landskapet igjen.

Av yrke er Eivind revisor, og eier og driver et lite revisorfirma i Mandal. 

Målet med gårdsdriften vår har endret seg over tid. Vi lærer stadig nye ting, og vi blir mer og mer engasjert når vi ser hva vi faktisk kan få til på en liten gård som dette. Et slikt bruk som det finnes så mange av i Norge, men som står forlatt og gjengrodd igjen. Gitt opp som tungdrevne og lite effektive.

Sørlandets småbruk

Småbruk på Sørlandet har ikke store jorder å skryte av.  Her finnes det noen små enger og åkre mellom fjellknatter og myrer. Få store jorder med plass til mange beitedyr eller store monokulturer av raps eller korn.

Våre forfedre har samvittighetsfullt slått hvert minste grasstrå for å berge dyra om vinteren. Og flyttet ku og sau mellom holmer og fastland for å utnytte beitet.

Tungvint var det for folket, men skånsomt for jorda.

Og det er faktisk de som var her før oss som er våre forbilder. 

De visste hvor mange sauer og hvor mange kyr gården deres kunne bære. Fõret til dyra måtte de skaffe selv. Den kunne ikke importeres for å fø en for stor besetning for ressursgrunnlaget.

En slik drift førte til mangfold, og kunne ha fortsatt i det uendelige uten å utarme jorda og naturen rundt.

Dagens produksjon på småbruket vårt

Vårt prosjekt har i større og større grad blitt å utnytte gårdens potensiale til fulle. Vi vil vise at små gårder som vår er viktige i lokal matproduksjon. At vi kan produsere mye mat selv om gården er liten. Og det på lag med naturen og med dyrevelferd i fokus.

I dag dyrker vi det meste vi trenger av grønnsaker i to kjøkkenhager. Bær har vi også nok av. Frukttrærne vi har plantet er fortsatt små, så det tar noe tid før vi er selvberget på det området.

Vi har rundt 35 vinterfôra gammelnorsk sau på full utegang. Da kalles de villsau. Kjøttet selger vi direkte til kundene våre.

Rundt 40 høner forsyner oss med egg og kjøtt, og noen faste kunder med egg. 

Etter flere års overtalelse gikk Eivind endelig med på å skaffe ku. Hurra! Det morsomme er at han nå er helt frelst. Han digger kuer! Dermed har vi både melk og storfekjøtt. Hittil bare til selvforsyning, men etter hvert kommer vi også til å selge kjøtt.

Noen somre har vi griser som vi fõrer opp. Kjøttet selger vi direkte til kunder.

I tillegg er Eivind en ivrig jeger, og siden vi bor rett ved fjorden har vi også nok fisk.

Bygningsvern

Gårdshuset vårt ble bygget rundt 1860. Da vi overtok var de originale detaljene ikke lenger synlige etter utallige reparasjoner og påbygg. 

Da vi skulle restaurere huset ville vi finne tilbake til den opprinnelige stilen. Vi reiste rundt i området og tok bilder av hus fra samme tidsperiode. Ved hjelp av noen særs gode arkitekter er vi nå veldig fornøyde med resultatet.

Huset er opprinnelig i empirestil, men vi valgte å tilføre noen sveitserdetaljer som glassveranda og snekkerglede. Dette var vanlig å piffe opp husene sine med på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900 -tallet. Det ville vi også gjøre:-)

Bygningsvern ligger både Eivind og mitt hjerte veldig nært. Jeg har til og med nå laget mitt eget lille verksted der jeg tar i mot gamle vinduer for restaurering. Når man er småbruker må man være mangfoldig, og dra inn inntekter på både det ene og det andre:-) Da synes vi vindusrestaurering er en god måte å tjene litt ekstra på.

Ønsker du kontakt?

Har du spørsmål om gården, er en kollega som ønsker å besøke oss,  eller lurer på produkter som vi selger? Du er velkommen til å sende oss en epost eller ringe meg på 924 59 439.